«AI er i ferd med å ødelegge mitt livsgrunnlag som forfatter» sier Bjørn Andreas Bull-Hansen i episode 821 av Wolfgang Wee Uncut. Han forklarer at teknologien langt på vei har ødelagt hans virke som Youtuber, og at forfattervirket nå ser ut til å stå for tur.
«Vi trenger noen lover som gjør AI utilgjengelig for andre enn de som trenger det». Han peker blant annet på forskere og andre som arbeider med store datamengder. En streng linje vil dessuten føre til færre datasentre, mindre rasering av natur og et lavere energibehov for øvrig, ifølge Bull-Hansen. Er hobbyen din å få GPT, Grok og Claude til å lage vikingbilder av deg selv, oppfylle egne sexfantasier eller poste AI-slop på X burde du, hvis Bull-Hansen får det som han vil, skaffe deg andre ting å drive med.
For de færreste trenger faktisk AI, skal vi tro forfatteren, men er du imidlertid en av dem som bruker det «skal du ikke klage hvis du får et datasenter som nabo». Bull-Hansen stiller seg også kritisk til hvordan vi raserer natur og hugger ned skog for å sette opp enorme datasentre som spiser strømmen til «et helt fylke» – noe som øker energibehovet og får grønne politikere og fornybarlobbyen til å skrike om enda flere vindmøller som raserer landet ytterligere.
Han viser forståelse for at en så streng linje naturligvis er upopulært blant mange, men spår samtidig at det vil bli en «naturlig ting å tenke» i løpet av en tiårsperiode.
AI-entusiasten Wee nyanserer på sin side datasenterdebatten med at det snart vil bli større etterspørsel etter å ha en trent AI-agent på sin egen PC som er isolert offline, og bruker andre type beredskapsenheter som eksempel. Hvis lokale enheter som gjør arbeid uten å bruke tokens blir mer utbredt, vil det heller ikke være samme incentiv for å sette opp datasentermastodonter overalt, sier Wee.
Bull-Hansen er ikke bare skeptisk til AI-teknologiens innvirkning på naturen, men frykter også dens implikasjoner for kultur- og åndslivet. Hvis du ber ChatGPT skrive en bok, vil den blant annet kunne bruke Bull-Hansens egne bøker som materiale, noe han selv «ikke har fått en krone for». «Du hadde ikke likt det du heller – bøker du har skrevet over mange, mange år og slitt for». Han mener praksisen burde vært forbudt.
Wee er agnostisk til problemstillingen. Kan knappheten av folk som faktisk kan skrive egne bøker bli en verdi, slik at man får en liten gruppe mennesker som blir høyt verdsatt for unike ferdigheter og en kompetanse som ikke er repliserbar? Høystatusyrker som advokater blir derimot stadig mer allemannseie via språkmodellene i dette bildet.
Wee påpeker også at så lenge en eller annen tilfeldig person kan utføre akkurat det samme arbeidet som en forfatter, er forfatteren verdiløs. Klarer AI å lage noe som er like bra som det du skriver, er ikke det du skriver nevneverdig nok i utgangspunktet.
Bull-Hansen er derimot redd for at problemet stikker dypere. «Bøker bli verdiløse», sier han. Hvem gidder lenger å kjøpe bøker all den tid språkmodellene snart er i stand til å lage skreddersydde bøker som passer dine egne personlige preferanser – han understreker at det både lages og selges AI-genererte bøker på markedet allerede.
«Noen skriver nå bøker på den måten at de bruker AI til å skrive, og så omredigerer de og gir det sitt eget språk her og der». Slike hybridbøker blir ifølge Bull-Hansen ikke merket som AI-produkter. «Dette vil ingen innrømme offentlig».
Men av og til glipper den gjennom uansett. Tidligere år ble forlaget Cappelen Damm eksempelvis tvunget til å trekke tilbake Nils Røines bok «Lise vs. Gianni»på grunn av store mengder åpenbart AI-genererte passasjer og – desto mer alvorlig – tilsynelatende AI-genererte sitater som ikke hadde kildehenvisninger. Så mye hadde både forfatter, redaktør og forlag sovet på jobben at høydepunkter som dette glapp gjennom kvalitetskontrollen: «Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt.» (Haha red.anm.)
Filosofiprofessor ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen ble også nylig stilt til veggs av kollega Gisle Selnes og Manifest Media for å ha slopifisert en hel bok om Trump basert på egne tekster og forelesningsnotater. Denne og andre lignende saker fikk deretter Norsk faglitterær- forfatter og oversetterforening til å begynne utviklingen av nye retningslinjer.
Bull-Hansen er altså ikke alene om å se potensielle nedsider ved at teknologien braser inn i bokbransjen.
«Jeg har aldri brukt AI» sier han, og viser til en såpass ludditisk holdning at han til og med unngår søkemotorer med AI-funksjon.
Når det kommer til musikkfaget mener både han og Wee at løpet er kjørt. Åndsverkene blir stjålet «med en gang»og matet inn i modeller som spyr ut innhold som erstatter mennesklig håndverk i alt fra reklame, film og til spillelister, hvilket dermed bidrar til å erodere livsgrunnlaget til musikerne.
Folk bryr seg fortsatt ikke fordi AI ikke har stjålet nok jobber ennå, sier Bull-Hansen: «Med en gang det begynner å stjele andre jobber» som treffer bredere kommer imidlertid pipen til å en annen lyd. Argumenter om at yrker som rørleggere og elektrikere eksempelvis er uerstattelige av AI, har han personlig ingen tro på. AI vil ta det også: «Da begynner folk å bry seg, plutselig. Det er rart med det.»
Wee påpeker at teknologien skaper et enormt skille mellom de som har hatt karriere før og de som har fått karriere etter AI ble rullet ut for bermen. Har du holdt på med kunst og kulturproduksjon før 2020 får du automatisk en betydelig integritet og «troverdighetsfordel». Wee tror dette vil være «ekstremt verdifullt rettighetsmessig» fordi man med sikkerhet vet at AI ikke har hatt noen «fingre med i spillet». Utviklingen går altså aller hardest utover nye og vordende musikere, kunstnere og forfattere.
Derfor har AI «ingen plass i kunst og formidling», bedyrer Bull-Hansen før han avslutter:
«Det tar motet fra mange.»