«Plattformmessig har NRK Radio så hinsides stor makt», sier Wolfgang Wee i episode 829 av WWU. Han mener statskanalens lydplattform er altfor mektig, og bare kommer til å fortsette å vokse:
«Hvis NRK lager 30-40 podcaster og skal dekke alle mulige slags nisjer, tar det vekk annonsører og lyttere fra de private», fortsetter han.
Selv mener Wee at NRK Radio burde løsrives fra NRK og omstruktureres til en helt åpen, fri og folkefinansiert plattform hvor hvem som helst kan få distribuert podcastene sine, og at NRKs eget redaktørstyrte innhold i så fall kan merkes tydelig.
Ifølge Wee er det «veldig konkurransehemmende» at en statsfinansiert radio har så mye makt til å løfte frem sitt eget innhold. En fri nasjonal plattform vil også bety mindre avhengighet av big tech: «Mindre Apple, Spotify og Google, men norske plattformer vi kan stole på.»
«Vi har alle vært med på å finansiere den sinnssyke plattformen som det er. Det drar så mye trafikk som alle andre må bruke en internasjonal aktør for å matche»
Document-Journalist Esptein Teigen er ikke overbevist. Hvis alle faktisk får fri tilgang til å distribuere via et slikt medium, er det bare et spørsmål om tid før det blir nedsatt en partisk forening eller andre former for redaksjonelle råd som umiddelbart vil prøve å kvele kontroversielle temaer og politisk ukorrekte tanker: «Og da er vi i gang igjen.»
Teigen har et annet forslag: «Jeg er for å selge hele dritten og legge ned NRK.» – han presiserer at arkivmaterialet må bevares, men at oppgaven heller kan flyttes til Nasjonalarkivet: «Vi kan ikke slette gamle ting. Det er norsk eiendom.» Han mener for øvrig NRKs nåværende arkivløsning er «ubrukelig til å finne frem ting».
Wee mener at det dreier seg om et matematisk spørsmål. Så fort NRKs markedsmakt vokser seg for stor, blir de «nødt» til å åpne plattformen for andre: «Hvis 95% av Norges befolkning dras mot en gratis folkefinansiert plattform hvor det ikke slippes til andre stemmer, er det et problem.»
Wee presiserer også at det er en vesentlig forskell på distribusjonsplattform og de faktiske radio og TV-kanalene NRK tilbyr. Hva gjelder arkivet, mener han det er priset «hinsides dyrt» så fort du skal bruke NRK-stoff i et kommersielt produkt: «Jeg brukte 20 000 kroner på å klarere en dokumentar som da har spolt inn 15 000 kroner på Youtube. Jeg gikk i minus fordi jeg betalte til NRK for å bruke arkivklipp.» Arkivklipp han allerede har brukt skattepenger til å være med på å finansiere.
Teigen mener alle nordmenn burde ha rett til å bruke arkivet «til akkurat hva pokker de måtte ønske», og opplever det som «sykt» at det ikke så mye innhold som mulig er lagt inn under en creative commons-lisens.
Han mener for øvrig at valget om å fjerne NRK-lisensen «er det dummeste FRP har gjort», fordi det også bidro til å fjerne folkets irritasjon over NRK.
Frem til 2019 fikk man nemlig lisenskontrollører på døra. Slapp du dem ikke inn, sjekket de salgsregisteret for om husholdningen din eide en TV. Alle som solgte TV-apparater og dekodere var nemlig pålagt å rapportere navn og adresse til statskanalens lisensavdeling – ellers kunne kontrollørene stirre inn gjennom vinduene dine (såfremt de sto på offentlig plass) for å se etter blått TV-lys i rommet. Så lenge apparatet kunne ta inn signal spilte det ingen rolle om man så på NRK eller ei. Da skulle man betale.
«Det høres helt arkaisk ut», sier Teigen. Da lisensen ble avviklet imidlertid ble alt flyttet over på skatteseddelen, slik at absolutt alle betaler uansett.
Wee sier det er «avsindig å tenke på hvor mange milliarder» det er snakk om, og stusser på at det er mye mer enn vi gir til mange andre essensielle etater, eksempelvis PST: «Tenk hvor terrorsikkert vi kunne gjort Norge for 8 milliarder!»
Teigen omtaler på sin side statskanalen som en ideologisk ensporet og selvrettferdig institusjon som først og fremst driver med sin egen selvoppholdelse, og at det skorter på både innovasjon og nysgjerrighet – samtidig har de ekstremt stor makt til å forme opinionen: «Jeg har ikke noe behov for at NRK skal styre enda mer enn de allerede gjør», fortsetter han.
At NRK har et kraftig drag mot venstre, er imidlertid også en lettelse for Document-journalisten som må «takke Gud for at det ikke finnes noen høyreside i NRK».
Da hadde det vært «sjakk matt».