Klimapolitikken og innvandringspolitikken «koster ekstremt mye penger», sier Wolfgang Wee i episode 825 av Wolfgang Wee Uncut. I tillegg til det økonomiske dragsuget, medfører disse feltene også en høy sosial kostnad for dem som stiller seg kritisk, påpeker han.
Wee mener imidlertid at en motreaksjon er i emning, hvor grensene og tabuene ved både innvandring og klimasaker kommer til å bli «pulverisert». Han spår at rasiststempelet og klimafornekterstempelet vil bli mer og mer irrelevant i ordskiftet, men medgir at det har vært «to effektive verktøy for å bremse offentlig debatt» i saker hvor sårbarheten og berøringsangsten hersker.
Kjell Erik Eilertsen mener den politiske korrektheten kun har ført til polarisering, og i praksis har ført til yrkesforbud for mange personer av politisk ukorrekt legning: «Tror du Ole Asbjørn Ness og jeg hadde fått jobb i NRK – eller tror du vi hadde fått jobb som kommunikasjonsdirektør i et eller annet børsnotert selskap? Glem det», sier han.
Eilertsen sier imidlertid at han koser seg med å stå utenfor etablissementet. Det gir mer frihet, uten fare for å bli utfryst av kolleger for å «tale en annen side av saken og faktisk klare å forsvare det på en god måte». Se eksempelvis for deg å være ansatt i Statkraft og høylytt kritisere elektrifisering av sokkelen, eller jobbe i Bufdir og kritisere radikal kjønnsideologi.
Hangen til å holde seg inne med det politisk korrekte har «satt sitt preg på det offentlige», fortsetter Eilertsen. Det samme har skjedd i akademia, skolevesenet og i næringslivet, sier han – faktisk i så stor grad at det politisk korrekte kan utvikle seg til å bli en «betydelig finansiell risiko».
Hva skjer med et børsnotert selskap hvis analytikerne tør å fokusere på noe annet enn prising og driftsresultat, men også begynner å vurdere ledelsen som sådan? spør han. Hvis analytikerne på gulvet etter hvert ser at ledelsen ikke leverer etter forventningene, vil de da være i stand til å takle motgangen? Han anser politisk korrekthet i ledelser og styrer som en risikofaktor man må ha øynene opp for.
Politisk korrekthet handler ifølge Eilertsen utelukkende om å snakke om det som er «komfortabelt å snakke om». Å bryte med konsensus i betente områder som klima, innvandring og kjønnsidentitetsspørsmål er fullstendig verboten – hvilket utgjør en åpenbar svakhet.
I lang tid har den ideologiske stien blitt «smalere og smalere», sier han: «Den kan snart ikke blir smalere.» Hva gjør man da? «Vil du kjøpe aksjer i et selskap hvor ledelsen består av slike mennesker?», spør han retorisk: «Jeg ville aldri puttet pengene mine i noe som har et snev av politisk korrekthet ved seg»
I 2023 innførte regjeringen for øvrig en omfattende utvidelse av aksjeloven, myntet på kjønnsbalanse i styrer. Altså mer kvotering. De første endringene trådte i kraft fra 1. januar 2024, og siden den gang har det kommet stadig flere kriterier man må etterleve.
Skulle et helt privat selskap, startet og driftet for egen risiko, eksempelvis ha tre menn i styret, kan staten gå inn for å tvangsoppløse det – om selskapet er omfattet av det politisk korrekte lovverket avhenger for eksempel av den totale omsetningen eller mengden ansatte. For å beholde selskapet er man således nødt til å fjerne minst en av mennene i styret og få inn en kvinne istedenfor. For å omgå dette må en av mennene i så fall skifte juridisk kjønn til kvinne. Staten dikterer nemlig på bakgrunn av juridisk kjønn.
Denne loven ble for øvrig ble vedtatt med overveldende flertall. Det såkalte næringslivpartiet Høyre var et av partiene som stemte for.
Wee karakteriserer lovverket som «sykt». En ting er at det offentlige selv prøver å dydsposere som et godt eksempel, men det er noe helt annet at staten skal kunne «diktere det som foregår i private selskaper», sier han.
Eilertsen utfordrer på sin side «mangfoldsfundamentalisme og likestillingsfundamentalisme» som han mener har nådd nivåer som er «helt latterlig». Samtidig presiserer han at han er for likestilling i betydningen like muligheter – bare ikke kvotering. Han spør også om ikke ting vil bli enda mer komplisert. Hvordan skal eksempelvis kvoteringspraksisen foregå når man har mer enn to kjønn?
Han tar på trader-hatten og kommer til slutt med et avsluttende råd når du ser selskaper som er nedsyltet i politisk korrekte styrer med ditto ambisjoner: «Short!»