De to journalistene er for tiden aktuelle med boken «Epsteins norske nettverk - og løgnene som skjulte det» om det norske Epstein-komplekset. Duoen har undersøkt disse koblingene siden 2019, og klarte blant annet å avdekke at Epstein hadde kontakt med Dronning Mette-Marit, Terje Rød-Larsens økonomiske bindinger til Epstein og Thorbjørn Jaglands feilinformering om hans kjennskap til ham.
I episode 817 av Wolfgang Wee Uncut forteller de om det langvarig kildearbeidet som resulterte i at de fikk fatt i gjeldsbrevet som beviste at Terje Rød-Larsen hadde lånt penger av Jeffrey Epstein.
Oterholm og Gjerstad beskriver at gravingen gikk trått i starten av 2019 – de ringer rundt til potensielle kilder, men har lite hell fordi ingen ønsket å «legge seg ut mot» Terje Rød-Larsens nettverk.
Etter Epstein døde den 10. august samme år begynte derimot ting å endre seg. Ifølge duoen oppstår det «en moralsk forargelse» og et økt behov for å distansere seg blant folk i nettverket. Oterholm hevder at mange mektige mennesker nå var «stresset og redde» – flere kilder var nå på gli, men det var fortsatt ikke risikofritt å uttale seg.
Oterholm og Gjerstad viser til at en av kildene deres, som vurderte å snakke om Rød-Larsen, IPI og Epstein, ble oppringt og truet: «Du må vite at du vil tape – Terje vil vinne», skal denne personen ha sagt til kilden. Selv om DN-journalistenes arbeid med både motvillige og forskremte kilder hadde gått langsomt i starten, var de nå på randen av et gjennombrudd.
De hadde nemlig fått et tips av en kilde i Oslo.
Gjerstad beskriver det som en «spionklisjé». Det er dunkelt i byen og regnet pøser ned en julidag. Han får beskjed om å komme alene til den lille parken Frøyas have som ligger i bydel Frogner – noen venter på ham. Gjerstad forklarer at han beveger seg sakte gjennom parken og møter en person som i en kort og diskret bevegelse overrekker et laminert dokument. Han får så beskjed om at de to må forlate parken på ulike tidspunkt. De kan ikke bli sett sammen. Gjerstad stikker dokumentet på innerlommen uten å se på det før han beveger seg videre.
Turen går umiddelbart til Dagens Næringslivs lokaler hvor de raskt får følelsen av at dette kan være «the smoking gun». Gjerstad beskriver det hele som en «journalistisk drømmescene» – «man føler at man gjør noe riktig», fortsetter han.
Oterholm skyter inn at de fikk sterke formaninger om å passe godt på dokumentet av kilden. Det skulle legges i en safe i tillegg til flere andre kriterier som måtte innfris for at møtet skulle finne sted. Han beskriver så hvordan mye av det journalistiske arbeidet går ut på å ivareta kilder som har betydelig risiko ved å uttale seg. Det handler om å trygge dem og bygge tillit over lang tid.
«Det ser ut som verdens kjedeligste dokument» sier Gjerstad om det laminerte papiret han mottok i Føyas have: «Det er et gjeldsbrev, rett og slett.» Det blir imidlertid fort åpenbart at dokumentet «helt klart» beviser en forbindelse mellom Terje Rød-Larsen og Epstein – hvis – dokumentet er legitimt.
Duoen gjorde mange undersøkelser for å finne ut om det var hold i dokumentet, og hyret blant annet inn en profesjonell skriftgransker for å sammenligne underskriften til Rød-Larsen med en rekke andre dokumenter. Oterholm understreker slike prosesser ikke er like romantisk som man typisk ser på film, men at det etterlengtete eureka-øyeblikket stadig strakk seg ut i tid.
De samlet derfor inn mye annet materiale som kunne ha relevans for Epsteins befatning med IPI og Terje Rød-Larsen i mellomtiden, og bestemte seg for å stille IPI en rekke spørsmål. Det var her gjennombruddet kom. I det Oterholm omtaler som en «sidekommentar» til alle de andre spørsmålene, bekreftet IPI nemlig ved en glipp at dokumentet faktisk var ekte: «Det gjeldsbrevet har ikke noe med oss å gjøre,» skal de ha sagt.
«Da skvatt vi litt» fortsetter Oterholm, som påpeker at svært mange aktører i dette sakskomplekset benytter seg av det han kaller «strutsehåndtering». De stikker hodet i sanden, sier så lite som mulig og venter på at alt skal gå over. Ironisk nok var det nettopp IPIs forsøk på strutsehåndtering som gjorde at man fikk endelig bevis på at dokumentet var legitimt.
Gjeldsbrevet stammet fra 2013 og viste at Rød-Larsen skyldte Epstein 130 000 dollar, som da tilsvarte rundt 800 000 norske kroner, med betalingsfrist nyttårsaften samme år. Med IPIs ultilsiktede bekreftelse kunne duoen Gjerstad og Oterholm endelig breake saken i Dagens Næringsliv.