Å stille seg kritisk til pride er verre enn å «stille seg kritisk til 17. mai», uttaler Kjetil Rolness i episode 800 av Wolfgang Wee Uncut.
Han reagerer på at ytterliggående teorier om kjønn på kort tid er blitt institusjonalisert i akademia og i offentlige instanser. For eksempel i Bufdirs nye veileder for kjønnsmangfold i offentlige tjenester, hvor Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hyret inn private atferdsdesignere fra firmaet Comte for å påvirke offentlig ansattes syn på kjønn, samt hvilke ord de burde bruke i møte med pasienter.
Veilederen legger til grunn at kjønn er noe flytende, og anbefaler statsansatte å bruke det Rolness kaller «nytale om kjønn» – en term som for øvrig er hentet fra George Orwells bok 1984 (1949) – hvor det som i realiteten er kontroversielle problemstillinger i praksis blir avgjort og så videreført av etablissementets foretrukne maktspråk.
«Vi skal ikke lenger høre på hva professorer i biologi sier om kjønn, vi skal i prinsippet høre på hva aktivister og kjønnsforskere sier», hevder Rolness. Han stusser på at en helt ny forståelse av kjønn som bare for få år siden ville vært betraktet som fullstendig outrert blant allmuen nå «presenteres som noe helt selvsagt».
Nå hører man eksempelvis at kjønn er noe barn blir «tildelt» ved fødsel, og at man når som helst kan finne ut hvilket kjønn man egentlig er «etter man er blitt 4 år, fjorten år eller førti år». Mengden kjønn heller ikke kartlagt, men skal vi tro staten kan man føle seg som både gutt, jente, ingen av delene eller noe midt i mellom.
Dette tankesettet har funnet sin plass under mangfoldsbanneret, og blitt del av den øvrige pride-pakken som om det var selvinnlysende og udiskutabelt.
Rolness mener det vekker mer harme å være kritisk til pride enn til 17. mai, og at man lett blir meldt ut «av det gode selskap» og påklistret en «fobi» hvis man har meninger som strider imot de nye dogmene.
Han viser til den britiske filosofen Kathleen Stock som i 2021 ble kansellert og mobbet vekk fra universitetet i Sussex for sine kritiske innvendinger mot radikal kjønnsteori. Hun begynte å motta dødstrusler allerede i 2018 for sitt engasjement mot endringer i The Gender Recognition Act.
«Jeg tror mange ikke helt skjønner hvor radikalt dette er», sier Rolness og viser videre til at spørsmålet om pride og trans også er kontroversielt innad i homobevegelsen. Det ligger tross alt innbakt i definisjonen av homofili at man tenner på samme kjønn. Man frykter således at et slikt biologisk fundert skille kan viskes ut til fordel for en subjektiv «kjønnsidentitet» som relativiserer legning og skaper nye normer og forventninger.
Rolness illustrerer problemstillingen med at en lesbisk kvinne kan «bli avkrevd» å tenne på en transkvinne med penis – fordi transkvinner jo er kvinner. Det er «galskap», fortsetter han.
At dette kompliserte området omfattes av det mange «vanlige politikere» ser på som en fortsettelse av den historiske homokampen, gjør ikke situasjonen enklere. Ifølge Rolness tenker man at dette er «enda en kamp», og at det nå er transpersonenes tur. Han bedyrer imidlertid at dette ikke er en videreføring: «Det er noe helt annet.»
Wee spør hvorfor ingen reagerer på omfanget av dette fenomenet. Han sier at NRK har holdt en myk linje, og at «offentlige instanser, forbund og foreninger» alle kjører det samme løpet. Nå er begrepene blitt en del av dagligtalen. Samtidig er det en forventning om at pride, uavhengig av hvor absurd innholdet måtte være, «skal møtes med toleranse».
«Det koster for mye å si hva man egentlig mener», svarer Rolness før han fortsetter: «Jeg tror det er veldig mange på det feltet her som rister på hodet og himler med øynene, og kanskje sier hva de mener til sine nærmeste, men de er ikke så dumme at de sier det offentlig.»
For da kan man lett bli plassert i en bås som er «veldig ubehagelig å være i».
Redaktørens anmerkning: Undertegnede har for ordens skyld skrevet om disse og lignende saker i kulturavisen Subjekt tidligere.
Kampanjen mot Kathleen Stock
Bufdirs nettside Ung.no fronter kjønnsteori til barn
Bufdirs kjønnsveileder er umulig å skille fra radikal kjønnsaktivisme
Noen angrer på kjønnsbytte, de må vi lytte til, ikke tie
WPATH-filene: En av vår tids største medisinske skandaler er et faktum