Hva er produktivitet? Skal vi tro psykolog og førstelektor Lars Dehli er formelen «fokus ganger tid». Derfor mener han også den typisk norske modellen hvor man sitter på et kontor fra 8 til 16 er «helt meningsløs». På toppen av meningsløsheten kommer tidstyven vi alle har i lommen: smart-telefonen.
Dehli, som sverger til et liv som ikke-kontorrotte, har latt seg inspirere av forskning på produktivitet, og foretrekker å dele opp arbeidet i kortere puljer på rundt en halvtime hvor han har fullt fokus på oppgaven – en liberal anvendelse av pomodoro-teknikken utviklet av Francesco Cirillo på slutten av 80-tallet.
Dehli blokkerer ut alle distraksjoner, og er spesielt opptatt av at vi må skru av telefonen. Etter hver økt tar han seg en pause i form av å gjøre noe annet: sette på en klesvask, lage kaffe eller stirre ut av vinduet. Etter denne korte mentale pausen kan man skride til verket på nytt med mer energi.
Noen ganger er han i siget, og jobber litt lenger, andre ganger går det trått – og intervallene blir litt kortere. Noen ganger jobber han et par timer rundt lunsjtid og så et par timer på kvelden. For kreativt arbeid følger han prinsippet til forfatter, folklorist og foredragsholder Thor Gotaas: «Skriv til før du blir sliten!»
Dehli mener at en slik fordeling konsekvent blir bedre enn å slite seg gjennom alt i en kraftanstrengelse. Det kan altså være god mental hygiene å begrense produktiviteten sin hvis man er av typen som lett får monomane oppheng som gjør at tid, rom og kroppslige nødvendigheter som mat, drikke og toalettbesøk nærmest opphører, men han understreker samtidig at det er individuelle forskjeller.
Nøkkelen er ifølge Dehli å oppnå «dedikert tid» uten distraksjoner. Det må innebære en forpliktelse seg til det man ønsker å få gjort og så faktisk sette seg ned og gjøre det.
Han hevder at mange derimot setter seg ned med ønsket om å jobbe, men i realiteten sløser både tid og energi på grunn av deres manglende evne til å holde fokus.
Et annet aspekt er også all tiden vi sløser generelt. En plingende telefon tar oss ut lett ut av flytsonen, men mange kommer ikke engang så langt.
Den plingende telefonen kan også ta over selve tiden vi har til rådighet.
Dehli foreleser nemlig i psykologi, og blir ofte møtt av gapende studenter når han forteller (skryter red.anm.) om alle prosjektene han holder på med. Akademisk virksomhet, personlig terapeutisk praksis, kreative bokprosjekter, klatring og mye mer: «De blir sjokkert hver gang», sier han, for de kan ikke tro at noen har så mye tid til rådighet.
Dehli bestemte seg derfor for å gjennomføre en uformell undersøkelse. Hvor mye skjermtid hadde de i gjennomsnitt? Av 200 spurte kom det frem at snittet var på over 8 timer hver eneste dag. Halvparten av de spurte har altså enda mer enn dette, understreker han.
Prøv å summere opp den totalen i løpet av et helt liv.
Selv har Dehli en skjermtid på to timer: «Jeg har 6 timer hver eneste dag til overs i forhold til dere, tenk hvilket fortrinn det er i samfunnet».
Du kan lese alle russiske klassikere, skrive en bok, bli ekspert på et fagfelt og så mye annet, fortsetter han. «Hvis du gjør alt riktig» med tanke på å begrense skjermtiden, får man store forsprang. Han hevder også at forskning viser hvordan mer enn tre timer skjermtid uansett går negativt utover søvn, humør og fokus.
Man har således mye å tjene på å bli litt mindre avhengig.
Dehli gir publikum en utfordring: ikke mer enn 3 timer uforpliktende skjermtid per dag i en måned. Så kan man oppleve effektene selv.
Telefonen stjeler for øvrig ikke bare oppmerksomhet og tid, den fortrenger også viktige mentale prosesser, skal vi tro Dehli.
Det å gå seg en tur, «sitte på trikken og stirre ut av vinduet» eller bare ikke gjøre noen ting kan være svært produktivt, fortsetter Dehli. Hjernen arbeider, og underbevisste prosesser får utfolde seg. «Det å ruge på ting» er fordelaktig ifølge kreativitetsforskning, fortsetter Dehli. Fyller du derimot disse åpne øyeblikkene med feeden til telefonen din, «frarøver du deg en viktig prosess».
Det er nok for øvrig ikke uten grunn at mange av historiens største filosofer har understreket verdien av å spasere. Søren Kierkegaard skrev eksempelvis:
«Tap for all del ikke lysten til å gå (uten podcast på øret og Snap i hånden red.anm.): jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.»
For alle som ikke livnærer seg som kontorrotter er det å ta seg regelmessige spaserturer eller bare sitte og pludre litt uten strabasiøse forsøk på optimalisere hvert eneste nanosekund altså ikke så dumt: «Gode ideer dukker opp i hodet når du minst venter det», skyter Wee inn og konkluderer: «Det er en kunst å legge vekk telefonen»