«Vi har ulikhetsfobi i Norge», sier samfunnsøkonom Martin Bech Holte i episode 787 av podcasten Wolfgang Wee Uncut. Han mener den norske diskursen om økonomiske forskjeller er for snever, og at den preges av en mentalitet som gjør oss dårlige rustet for fremtiden.

Holte sier at vi er «redde for økonomisk vekst», og peker blant annet på hvordan medienarrativ og politisk retorikk gjør ulikhet, som sådan, til et større problem enn det i realiteten er.
Han bruker den offentlige samtalen om skatter og avgifter som eksempel:

«Nærmest all diskusjon om skatt i Norge, blir en diskusjon om ulikhet».

Når ulikhetsbegrepet er så moralsk ladet, blir det også et effektivt retorisk virkemiddel – Wee påpeker eksempelvis hvordan det får uproporsjonalt stor plass i mange debatter som allerede lider av for korte tidsrammer. Man tar seg ikke tid til å utforske fenomenet tilstrekkelig, men utnytter det snarere for egen politiske vinning.

Hvis ulikhet er dårlig, mindre ulikhet er bra og økte skatter og avgifter bidrar til nettopp mindre ulikhet via omfordeling, er det lett å konkludere med at økte skatter og avgifter er bra. Holte mener denne argumentasjonen brukes for å forsvare skattenivået og gi «legitimitet til staten» når de krever inn penger fra borgerne.

Men stemmer det at økonomisk ulikhet i seg selv har negativ innvirkning på folk flest?

Ikke hvis vi skal tro studiene, ifølge Holte. Han viser til en stor meta-analyse i tidsskriftet Nature der 168 forskjellige studier, som dekket over 11 millioner mennesker, ble lagt under lupen. Spørsmålet forskerne stilte seg var hvorvidt folks oppfatning av egen velvære og mentale helse ble påvirket av at andre mennesker gjorde det bedre eller verre enn dem selv.

I sammendraget av studien kommer forskerne med følgende observasjon: «Exposure to economic inequality is widely thought to erode subjective well-being and mental health, which carries important societal implications.»

Tallene var derimot ikke like enige. Faktisk fant man ingen sammenheng mellom økonomisk ulikhet og velvære eller mental helse – heller ikke der hvor spennene mellom fattig og rik var store. «These findings challenge the view that economic inequality universally harms psychological health and can inform public health policy», konkluderes det i studiens sammendrag.

Holte tar derfor et oppgjør med den norske diskursen, og foreslår at ulikhet også «skaper muligheter for mennesker». At en person får det bedre er ikke nødvendigvis ensbetydende med at en annen person vil få det verre, skal vi tro samfunnsøkonomen: « Mennesket må forholde seg til sin egen situasjon – ikke bli deprimert fordi andre gjør det bra.» Han hevder tvert om at dette øker sannsynligheten for at begge vil kunne få det bedre på sikt, og fortsetter med en appell om at det er den ubegrunnede frykten for ulikhet vi burde være skeptiske til.

På samme måte som ulikhet ikke nødvendigvis er dårlig, er det heller ikke utelukkende bra, understreker Holte. Han mener vi må være pragmatiske og at den beste løsningen er et samfunn med tilstrekkelig «korte avstander» hvor vi klarer å opprettholde en relasjon til andre menneskers liv, fordi de ekstreme økonomiske ytterpunkter lett kan bli avsondret fra den øvrige befolkningen.

Holtes tese er imidlertid at vekst og produktivitet er den viktigste forutsetning for å få til dette.

Han påpeker for eksempel at Norge de siste årene har opplevd stillstand i økonomien med «flat lønnsvekst» og «økt utenforskap» blant unge, og hevder at de gode periodene vi har sett hovedsakelig har vært resultatet av økonomisk produktivitet. Det har vært «oppskriften vår». Reisen fra utenforskap til innenforskap er «norsk historie» sier Holte, og forklarer at Norge er det eneste landet som «ikke hadde økning i inntektsforskjeller fra 1991-2015, fordi utenforskapet falt»

Han mener derfor at dagens narrativ er «snudd på hodet», og bedyrer at vi må komme oss forbi den forenklede og følelsesladde retorikken som preger ordskiftet i for stor grad – «hvis ikke stopper alt i startgropen», og vi går glipp av løsningene og mulighetene som er viktige for Norges fremtid.