«Jeg ønsker å trekke frem ekteskap som den beste samlivsformen», sier KrFU-leder Ingrid Olina Hovland i episode 815 av Wolfgang Wee Uncut.

Hun ser med bekymring samfunnsutviklingen i Noge. Alderen for førstegangsekteskap har gått opp, folk blir eldre når de får sitt første barn i tillegg til at fødelsratene daler. Hovland omtaler det som en «dyster» statistikk, og understreker at vi nå har «flere alderspensjonister enn barn som mottar barnetrygd».

«Det er katastrofalt for velferdssamfunnet Norge».

Hovland mener at kjernefamilien alltid har vært «grunnplanken i samfunnet vårt», men at den nå er i ferd med å forvitre. At folk av ulike årsaker ikke får barn, gjør at vi på sikt ender opp med et «stort, stort problem». Derfor ønsker hun en bredere politisk satsning på familien og på ekteskapet. I VG tok hun nylig til orde for å belønne folk som gifter seg, for eksempel med en symbolsk sum på 50 000 kroner fordelt over fem år.

Hun peker på at en individualistisk og atomisert kultur hvor folk konstant leter etter det «neste beste» både har fjernet insentiver for å holde sammen i monogame forhold og bidratt til å svekke ekteskapets status i samfunnet. Samtidig hevder Hovland at ekteskap har mange positive fordeler – både for barn og voksne.

Forslaget om å premiere de nygifte ble imidlertid raskt omstridt. Hovland mener uansett at det er verdt forsøket, og at politikken burde gå aktivt inn for å motvirke den negative utviklingen vi er vitne til. Hun oppfordrer kritikerne til å bidra med konkrete alternative forslag, og spør om man er faktisk er villig til å «anerkjenne problemstillingen».

I et håp om å kunne gjøre det mer attraktivt å få barn har Hovland, i likhet med moderpartiet KRF, markert seg som en forkjemper for familielivet gjennom en tiltak som skattelette per barn og lenger foreldrepermisjon. Hun hevder også at den oppvoksende generasjonen har et mer kritisk blikk på «hamsterhjulet», og forholdet mellom arbeid og tid til familien.
Selv spår hun en holdningsendring blant de unge der flere og flere vil tenke at familie «kommer først». Hun mener derfor at det må bli lettere å kombinere rollen som forelder og arbeidstaker på en mer fleksibel måte.

Hovland peker også på verdien av å oppfostre et liv, og det faktum at kjernefamilien er en uvurderlig ressurs for enkeltmenneskets sosialisering og tilhørighet, samt en positiv innvirkning på kulturen og på økonomien . Hun mener vi er avhengige av morgendagens familier for å bære velferdssamfunnet videre i tiden som kommer.

Hovland syns det er utfordrende at politikken ikke har en quick fix. Til syvende og sist må jo folk faktisk ha lyst til å få barn selv.

Wee presenterer en hypotese om at barn hadde en «helt annen nytteverdi tidligere», men at de i større grad har gått over til å bli en «byrde» fordi de står i veien for selvrealisering. Han omtaler denne individfokuserte, selvopptatte vendingen som en «brutal sannhet» i vår tid.

Kanskje er hedonisme og karrierejag en trussel mot bleieskift og stabile parforhold? Datingmarkedet har også gjennomgått en enorm omveltning i lys av sjekke-apper som Tinder og sosiale medier generelt – en økende mengde mennesker er single og ufrivillig barnløse, og de tradisjonelle arenaene og normene for sosialisering mellom kjønn har endret seg drastisk. Legg dette på toppen av den personlige økonomiske belastningen barn utgjør i et Norge hvor flere og flere ikke lenger føler at de kan ta seg råd til å stifte familie. Kan det være noe av forklaringen?

At livet er «over» når man får barn» mener Hovland imidlertid at er en forslitt trope: «Man går glipp av noe uansett hva man velger», og man kan ikke bare gjøre «akkurat det man vil». Hun uttrykker forståelse for at mange ikke ønsker å få barn for tidlig.

Det kan det være mange grunner til, blant annet økonomi, karriere, frykt for å miste fritid, et ønske om å bli bedre kjent med partner først og få noen gode år sammen. Samtidig er det også gode grunner til å etablere familie når man har en «frisk og ung kropp», skal vi tro Hovland. I tillegg til å ha mer energi, overskudd og generell kapasitet, får man også mulighet til å være der lenger for barna sine.

«Livet går sin gang selv om man får barn», sier hun, og konkluderer: «Jeg tror flere angrer på at de ikke fikk barn tidligere.»