I månedsskiftet september - oktober holdt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite høringen «kontroll og ukultur i utenrikstjenesten». Bakteppet var Epstein-filene som det amerikanske justisdepartementet offentliggjorde i Januar tidligere i år, hvor det ble klart at sentrale norske maktpersoner og institusjoner hadde tilknytning til Epsteins nettverk.
Nyheten traff offentligheten som bombe, og påførte både embetsverket i utenrikstjenesten, bistandspolitikken, det norske kongehuset og flere politikere en alvorlig tillitskrise.
I episode 30 av Toje & Borten diskuterer de resultatet av høringen. Toje spør Borten Moe om det ikke har «klødd litt i en eller annen politikernerve når du ser hvor shabby Stortinget fremsto i møte med statsrådene».
Borten Moe, som tidligere har vært medlem av komiteen, sier at Riksrevisjonen ofte lager en rapport som utgjør det faglige utgangspunktet for høringen. Han hevder derimot at Epstein-høringene bærer preg av at stortingspolitikerne først og fremst har lent seg på kjente mediesaker som grunnlag, som igjen førte til forutsigbare spørsmål og «lissepasninger» det var lett å ta avstand fra, og oppsummerer det hele som en «en ganske flau forestilling».
Samtidig mener han at høringen oppfylte funksjonen sin i den grad saken ble satt på dagsorden nasjonalt. «Stortinget fikk på en måte vist at man gjorde et eller annet», men Borten Moe tviler på at høringen faktisk klarte å bringe saken fremover.
Toje er på sin side overrasket over at ingen i komiteen konfronterte politikerne med ting de hadde sagt tidligere da de var statsråder med aktuelle poster. Han mener derfor at høringen foregikk på feil nivå, som igjen gjorde det vanskeligere å avdekke en eventuell ukultur i Utendirksdepartementet.
Selv er Toje overbevist om at det har vært «urent trav» i utenrikstjenesten. Han peker blant annet på at Riksrevisjonen ved flere anledninger har nektet å skrive under på budsjetter fra UD, at det har vært mange kritiske granskninger av aktiviteten, og «en drøss med nordmenn» som har fått sparken fra FN-stillinger eller vært involvert i andre suspekte saker.
Til tross for dette er budskapet ifølge Toje selvgratulerende: «Alt er såre vel».
Han mener problemet vi står overfor er det samme som tidligere evalueringsdirektør i Norad, Per-Øyvind Bastøe, har omtalt som en «servilitetskultur i UD», og at det er en «tendens til å holde kjeft».
I tillegg retter Toje oppmerksomhet mot at norsk utenriksforvaltning og bistandspolitikk skiller seg kraftig fra nabolandene våre: Vi driver med mye mer «idealpolitisk målsetning» på felter som fredsarbeid og klima mens alle andre har «snurpet inn». Han problematiserer at effekten av norsk bistandsarbeid ikke er målbart, og at UD helst foretrekker å beskrive måloppnåelsen «i adjektiver». I et slik diffust landskap kan mye skje.
Det det derimot ikke hersker noen tvil om for Toje, er at systemet vi opererer med har «begunstiget operatørene». Når disse attpåtil møter en dårlig forberedt gjeng i kontroll- og konstitusjonskomiteen, blir det lett å feie kritikkverdig aktivitet under teppet – intet kameraderi å spore!
Han konkluderer med at komiteen burde klart å sette dem under «større press».