Europa er i ferd med å miste sin plass ved bordet, advarer Asle Toje i episode 37 av Toje & Borten. USA, Russland og Kina møtes for å bli enige om reglene for den nye «verdenen vi skal inn i», sier han: «Det er helt uakseptabelt at vi ikke er tilstede i dette.»
Toje mener vi er nødt til å erkjenne at måten de europeiske landene har håndtert den turbulente geopolitiske situasjonen overhodet ikke er god nok: «Vi har hatt fire år på stokke kortene, og ennå har vi ikke klart å bli enige om hvem som skal forhandle på vegne av EU – det er uakseptabelt!», fortsetter han.
Europa sliter altså med å legge premissene for og meisle ut en felles sikkerhetspolitisk strategi som kan bidra til å forme den internasjonale politikken i fremtiden.
Borten Moe minner – med overtydelig sarkasme – om at Norge tross alt har et ess i ermet. Vår paradegren i internasjonal politikk består nemlig av å frekventere klimatoppmøter der vi gladelig strør om oss med penger og håper at verden blir et «bedre sted».
Han har tidligere problematisert hvor dydsposerende vi er i forvaltningen av Oljefondet samtidig som vi elsker å vise både venner og fiender hvor store verdier vi sitter på til enhver tid – Borten Moes favorittbilde er at Norge oppfører seg som en stereotypisk griseharry russer med «bling» på sydenfylla.
Toje spekulerer i om det fortsatt er en smule politisk kapital å hente i å ødsle bort klimamidler, men at det uansett betyr lite i det store bildet.
Mens Europa står i stampe og Norge «faffer rundt» med åpen lommebok, får stormaktene definere morgendagen seg i mellom. I verste fall får de «avgjøre skjebnen vår i andre rom», hevder Toje: «Det er galimatias det Europa holder på med nå.»
Europa er den regionen som preges hardest av krigføringen mellom Russland og Ukraina, men risikerer altså å ende opp med minst innflytelse på konfliktens utfall og etterspill. Det setter oss i en prekær sikkerhetspolitisk situasjon.
«Jeg tror at historien vil dømme oss hardt for hvordan vi har håndtert den krisen som oppsto med Russlands angrepskrig mot Ukraina og hva som har fulgt», konkluderer han.