«Det handler om verdier og hvilke verdier man kommer til Norge med», uttaler KrFU-leder Ingrid Olina Hovland i episode 815 av Wolfgang Wee Uncut.
KrF har de siste årene tatt et tydeligere standpunkt i innvandringsdebatten. Historisk har partiet vært svært liberale innvandrings- og asylpolitikken, men både ungdoms og moderpartiet har nå antatt en mer restriktiv holdning. Det har ikke gått upåaktet hen.
Tidligere i år avgjorde eksempelvis partiet et flertall på Stortinget for å skjerpe kravene til familiegjenforening, hvilket fikk innvandringspolitisk talsperson i SV, Anne Lise Fredlund, til å steile. Til TV2 uttalte hun blant annet: «Jeg hadde forventa mer av at parti som snakker så mye om nestekjærlighet.»
Og det stemmer at begreper som nestekjærlighet og omsorg har vært et kjernemoment i KrFs politikk og retorikk, men nå tyder utviklingen på at partiet begynner å forstå dem på en ny måte.
Hovland mener at det å stille krav er en viktig del av integreringspolitikken, og at fastere rammer vil gjøre det lettere for innvandrere å tilpasse seg samfunnet. Hun tar også til orde for å at innvandrere må gjennomgå en verditest og forplikte seg til en kontrakt hvor de tilslutter seg norske verdier.
Hovland viser til at disse virkemidlene allerede er implementert i Danmark, og at den «danske modellen» nå vurderes seriøst av flere land. I Danmarks verdikontrakt fremholdes blant annet ytringsfrihet, likeverd, religionsfrihet, ansvar for å komme seg i jobb og bidra til samfunnet, respekt for grunnleggende demokratiske prinsipper, samt en rekke punkter om at vold mot barn og partner er forbudt, at omskjæring av jenter er kriminelt, at man forplikter seg til å gi både gutte og jentebarn opplæring i språket så fort som mulig og like muligheter til utdanning.
Ungdomspartilederen anser Danmark som en ledestjerne, og er klar på at noe må gjøres med utviklingen vi ser i Norge. Innvandringsspørsmålet har nemlig flere dimensjoner enn bare «trangboddhet og sosioøkonomiske utfordringer», ifølge Hovland.
Det er også et kulturspørsmål.
«I fjor slo vi rekord i antall saker om negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, og det er ikke forenlig med norske verdier», sier hun. «Tvangsekteskap og sosial kontroll har ikke noen plass – barneekteskap har ikke noen plass i Norge.»
Wee spør hvordan man skal forholde seg til sterkt troende fra andre kulturer med verdisystemer og intern familiepolitikk som går på akkord med det norske samfunnet. «Er det mulig å få til – med så mange forskjellige kulturer og religioner – å få alle til å leve under en og samme verdiparaply?», fortsetter han.
«Det er noen kulturer som er bedre enn andre», sier Hovland. Hun hevder at den vestlige kulturen er å foretrekke fremfor kulturer som aksepterer ting som tvangsekteskap, barneekteskap og kjønnslemlestelse.
Hun peker på at det er de kristne verdiene som gjør det mulig for oss å leve side om side: «Det kommer av vår kultur, og det er ingen selvfølge at det er sånn». Skal vi nyte godene av ytringsfriheten og vår stor takhøyde for ulike meninger og levesett, må vi ifølge Hovland ha «et sett spilleregler» som gjør det mulig for oss å sameksistere.
Enkelte verdier og handlinger undergraver disse, og da må man tenke nytt om hvordan man skal håndtere det.
Hovland forklarer at KrFs tidligere milde og liberale holdning i innvandringsspørsmål har vært fundert i et «oppriktig ønske om å hjelpe», men at man nå har sett konsekvensene. «Vi er nødt til å få litt kontroll på sysakene» fortsetter hun, og bedyrer at vi trenger en «realitetsorientering» – når vi ikke klarer å integrere innvandrere resulterer det i et tap for hele samfunnet, og vi er nødt til å bruke midlene på best mulig måte.
Norge har ikke klart å følge opp den gjestfrie innvandringspolitikken som har blitt lagt til grunn. Derfor mener Hovland at vi må ta imot færre, samtidig som det stilles strengere krav til de som faktisk kommer.
Hun tar også til orde for at det skal bli vanskeligere å få norsk statsborgerskap, å stramme inn familiegjenforeningspolitikken – som har hatt det hun omtaler som «smutthull» – i tillegg til å sørge for å få flere innvandrere inn i arbeidslivet. Å kaste ut kriminelle innvandrere uten statsborgerskap er «ikke noe spørsmål», ifølge Hovland. Her skal terskelen være svært lav. Hun påpeker at folk må «ville bli integrert selv» og konkluderer:
«Vi trenger å bevare det fine ved Norge.»