Mellom 80 og 90 prosent av sosialbudsjettet i Sarpsborg og Fredrikstad «går til innvandringsrelaterte ting», sier Document-journalist Espen Teigen i episode 829 av Wolfgang Wee Uncut:
«Da er det mindre sosialbudsjett å bruke på andre folk som måtte slite.»
Teigen mener at folk begynner å nå et metningspunkt og spår, understøttet av strømninger i andre Europeiske land, at «remigrasjon» vil bli «et av de store ordene» i tiden fremover.
Både Sarpsborg og Fredrikstad er såkalte «presskommuner» som sliter med stadig økende utgifter til sosialhjelp hovedsakelig øremerket innvandrere. På ti år har eksempelvis Fredrikstad gått fra en utgiftspost på 96,9 millioner til hele 240 millioner kroner. Sekundærtilflytting fra innvandrere som i utgangspunktet var bosatt i andre deler av landet er den drivende årsaken.
Høyre-ordfører Arne Sekkelsted rykket ut i media med et varsku, og ba NAV regne på stønadssummene. For eksempel kan en hjemmeboende med syv barn ha rett på over 800 000 skattefrie kroner i tillegg til dekt strømstøtte: «Når du har ytelser som gjør deg i stand til å få netto over 800 000 kroner med såpass mange barn, har du egentlig noe insentiv til å gå ut i jobb?»
«Problemet er ikke at vi mottar folk – men at de ikke er selvforsørget», sa Sekkelsten til Dagbladet. Han understreker at dette blant annet går utover «blyanter og viskelær» i skolebudsjettet, og at kommunene har begrenset handlingsrom i møte med retningslinjer som utformes nasjonalt.
Teigen reagerer på at fordelingen av sosialhjelp er så skjev, og mener det viser en svakhet i systemet: «Når du må bruke så store ressurser på dem, så er det kanskje ikke det vi kan prioritere nå [...] Jeg tror det skaper mye frustrasjon.» Kommunene blir fattige, hvilket går på bekostning av andre, gode tilbud til fellesskapet.
«Folk blir forbanna», sier han.
Wee stemmer i, og er bekymret for hvordan man skal reversere trenden med større og større fortetning av folk med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land. I flere områder opplever etniske nordmenn at de må flytte.
Han refererer til et klipp fra et intervju med daværende statsminister Jens Stoltenberg på 2010-tallet. Journalisten spurte om Stoltenberg selv ville sendt sine egne barm på en skole hvor etniske nordmenn hadde blitt en minoritet. «Det syns jeg er et veldig vanskelig spørsmål å svare på», skal Stoltenberg ha svart ifølge Wee.
Teigen viser til den «enorme utflyttingen i Groruddalen de siste tyve årene», og til økende kriminalitet og uro i hovdstaden. Selv valgte han å flytte til Trøndelag, blant annet fordi «machete-slagsmål» utenfor leiligheten i Oslo ikke var forenlig med tanken om barn og et rolig liv: «Vi kan ikke ha barn som skal vokse opp sånn – Vi vokste ikke opp sånn», fortsetter han.
På bakgrunn av disse tendensene spår Teigen at «remigrasjon» vil bli et av «de store ordene» de neste 10-20 årene, men understreker at det må defineres tydelig og at vi i så måte kan se til Danmark for inspirasjon.
Teigen mener eksempelvis ikke at man «skal sende alle utlendinger 'hjem'», men at innvandrere som bryter straffeloven eller utlendingsloven «må ut», noe den danske regjeringen nå har foreslått. Han viser så til Danmarks «integreringsvindu» som en mulig modell Norge kan benytte i inntaksprosessen. Her gis nyankomne en viss tid på å bli integrert. I tillegg skal de forplikte seg til en verdikontrakt. Målet er at innvandrerne skal ende opp i jobb, være i stand til å forsørge seg selv og bidra til samfunnet for øvrig. Hvis de ikke gjør dette, risikerer de å bli returnert tilbake.
Dette er også en linje KrFU-leder Ingrid Olina Hovland nå har lagt seg på.
Danmarks statsminister Mette Fredriksen har gått stadig hardere til verks i innvandringspolitikken i løpet av de siste årene. I Berlingske Tidenes podcast sa hun nylig at hun «ikke var tilhenger av et multikulturelt samfunn», at hun frykter «befolkningsutskiftning» og mener det er viktig med en sterk majoritetskultur. I sin nyttårstale for 2026 uttalte hun følgende: «Vi vil ikke ha galskapen og dominanskulturen deres. Dere ødelegger verdens vakreste land.»
Teigen mener de negative sidene ved innvandringspolitikken er umulig å se bortifra, og at det er helt «latterlig» hvor mange vi gir opphold. Han mener Norge ikke kan fortsette å dele ut statsborgerskap «som om det var godteri».